Ok, som trygdet skal man ikke levere skattekort - og jeg har fått en saftig baksmell på skatten.

Hvert år når skattekortet kommer står det klart og tydelig på alle delene at de som mottar stønad fra NAV ikke skal levere skattekort. I sommer fikk jeg brev om at jeg hadde fått baksmell på mange tusen kroner og kunne ikke skjønne hvorfor. Tenkte det måtte være en feil. Da jeg fikk purring, sendte jeg mail til skattekontoret hvor jeg ba om å få en forklaring på hvorfor jeg hadde fått baksmell og fikk svar tre uker senere. Det var visst fordi satsen fra NAV hadde forandret seg (noe i hvertfall ikke jeg har lagt merke til, får fortsatt ikke mer enn 7000 og noe pr mnd, som ikke er nok til å dekke leilighet i Oslo engang.. Heldig er jeg som får bruke kjelleren til min mor til disposisjon, selvom ikke det er særlig gøy når man er 22 år..).

Nå for noen uker siden mottok jeg ny purring med varsel om tvangsinnfordring, og skjønte da at dette var alvor. Maila på nytt til skattekontoret og ba om enda en nærmere forklaring, og forklarte at jeg mottar minstesatsen i fra NAV og ikke har mulighet til å betale summen før fristen. Og vet dere hva? Dagen etter mottok jeg en ny regning med FORDOBLET sum??!??! Hadde ikke fått noen påløpte renter eller purregebyrer på de tidligere varslene og plutselig er beløpet FORDOBLET – er det i det hele tatt lov???

Så nå må jeg ned på skattekontoret (som jeg vel egentlig burde gjort mye mye før..) å prøve å ordne opp. Frister ikke særlig. Jeg hater å gjøre det tydlig at jeg er “svakere”, “fattigere”, “mindre verdt” og “mer avhengig av hjelp” enn andre er.

Dessuten syns jeg ikke noe særlig om å gå å be om å få sletta gjeld eller lignende, for det er jo så mange andre som har mindre å rutte på enn meg! Men jeg vet det er innmari mange av oss som blir tvunget til å ikke engang ha muligheten til å komme seg noen vei i livet. Jeg kommer meg ikke ut av mors rede engang. Om jeg skulle bodd i en egen leilighet slik alle vennene mine gjør, så hadde jeg ikke hatt råd til noe større enn et kott utenfor byen, langt unna sosialt liv, legekontor osv. Og jeg vet at det er mange som faktisk må bo sånn, fordi de ikke har midler til å kunne bo normalt. Jeg gruer meg til den dagen det skjer meg.

PS: Det var en som spurte her om jeg kunne skrive litt om hvordan hverdagen min var og hvordan symptomene kommer – det skal jeg gjøre! :)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende