Etter baksmellen jeg fikk på skatten og flere måneders kamp og bekymring – ble jeg nødt til å måtte betale.

Skrev litt om det i forrige innlegg. Jeg skjønte ikke engang hvorfor jeg hadde fått baksmell, i og med at jeg får beskjed fra NAV hvert år om å IKKE levere skattekort.

Etter mailing fram og tilbake med både skattekontoret og kemnerkontoret, hvor begge ba meg kontakte den motsatte part – uten å bli noe klokere, samlet jeg energi til å dra ned på skattekontoret på torsdag forrige uke. Der spurte jeg de som hjelper deg med kølappsystemet om hvilken kø jeg hørte hjemme i, men fikk ingen hjelp når det var min tur. Ble sendt videre til Kemnerkontoret, som jeg måtte gå hele byen rundt for å finne (og allerede var både sliten fysisk og ikke minst psykisk etter å endelig ha kommet meg til skattekontoret og bare bli avfeid der..). Der fikk jeg beskjed om å gå til skattekontoret!

Fikk forsåvidt en god del hjelp til å fylle ut skjemaer om utsettelse og ettergivelse, men fikk fortsatt ikke svar på HVORFOR jeg hadde fått baksmell. De sa jeg hadde fått dårlig kundebehandling på skattekontoret som ikke ville hjelpe meg, og vi ble enige om at jeg skulle ringe (i og med at jeg for det meste er sengeliggende og ikke hadde hatt krefter til å gå samme runden fra kontor til kontor) dagen etter å være striks å be om den informasjonen jeg hadde krav på.

Den ene timen jeg trodde det skulle bli på skattekontoret før jeg kunne komme hjem igjen til senga, ble til fire og jeg var helt ødelagt og stupte rett i seng og ble der til neste dag. (Og forsåvidt dagene etter også)

Damen fra Skattekontoret i telefonen “kunne ikke hjelpe meg”, og jeg knakk sammen i gråt. Utslitt, sulten(hadde ikke spist siden to kvelder før i og med at jeg ikke hadde krefter og bare sov) og frustrert. Det hele toppa seg når ostesmørbrødene jeg hadde hivd i ovnen mens jeg ringte, hadde brent seg og jeg rett og slett ikke klarte å engang tenke på å begynne å lage noe nytt. Det høres kanskje merkelig ut for dere, men etter en sånn nedrakkende samtale med et tema som var så seriøst og jeg virkelig trengte hjelp og ingen hjelp og få - og brent mat så kasta jeg først gaffelen(som jeg tok ut ostesmørbrødene av ovnen med) til helvette og hylte og tuta så høyt som jeg aldri har grått før, og sank ned på gulvet og der ble jeg liggende i nesten en time hylgråtende – før jeg gikk å kvelte meg med et skjerf.

En drastisk reaksjon ja…. Men når det sprekker for meg, er det som jeg får et slags raseri anfall hvor jeg kan skade alt og alle, og dette i tillegg til den tragiske, frustrerende og hjelpesløse situasjonen som jeg var i så visste jeg rett og slett ikke hvor jeg skulle gjøre av meg og endte opp med et av de mest utstabile utfallene som noengang har rammet meg.

Nok om det.

Mandagen etter ble moren min med meg ned på skattekontoret igjen – og de ville fortsatt ikke svare. Mannen i skranken direkte rakka ned på meg og trodde først jeg var alenemor og derfor mottok penger fra NAV, og deretter snakka rundt grøten og nedlatende ting som “dere må jo skjønne at/skjønner dere ikke at” hvorpå mamma ble like frustrert og sint som jeg. Fortsatt ingen hjelp. Kemnerkontoret neste. Nei de kan ikke hjelpe når vi ikke har den infoen fra skattekontoret. Herre Jesus, jeg kreperer! Kan noen skyte meg?! Det var som om verdenen sank sammen og alt ble svart. Jeg sank sammen på gulvet foran skranken og brast ut i tårer.

Nå orker jeg ikke mere. Skattekontoret som ikke ville gi meg informasjonen jeg trenger for å søke om utsettelse og ettergivelse fra Kemnerkontoret kan gå å henge seg. Dette blir altfor mye arbeid. Har holdt på med det i flere måneder, og nå har jeg brukt opp all energi og livsmot. Som mange andre som er i dette systemet blir det da enklest å gi etter. Jeg betaler. Uansett om det er en feil de har gjort. Jeg orker ikke mere.

Hele den siste utbetalingen/trygda mi gitt til Kemnern. Jeg har rundt 11 kroner igjen i “mynt-glasset” mitt å leve for. Neste utbetaling må også gå til Kemnern – og mest sannsynlig neste der igjen også, i og med at beløpet gikk opp 1500,- til på mandag som var, og går opp 15% hver 14′e dag framover.

 

Det er ikke bare nå jeg er frustrert over den økonomiske situasjonen. Jeg mottar minstetrygd og bekymrer meg mye for hvordan jeg skal klare meg i framtida. Det jeg mottar er ikke engang nok til å leie en leilighet her i Oslo, og nå bor jeg – 22 år gammel i kjelleren hos min  mor. Pensjonsordning….. Er er ord som har fått min oppmerksomhet i det siste. Og fra 1.1.2011 så er det visst nye regler der også slik at de som er syke vil få ENDA mindre i pensjonspenger enn fra før av.

Jeg vil jo forhåpentligvis bli frisk nok til å kunne få meg en jobb med åra, men en full jobb ser det ganske mørkt ut for, og akuratt nå så vil jeg ikke engang bli pensjonist – eller engang 1 år eldre. Jeg ser ikke lenger noen framtid – som er i stor kontrast fra min innstilling de siste årene.

Har dog bestilt spillekort i fra Norsk Tipping da.

 

PS: Er det lov til å ha reklame på VGB? I såfall, om noen er intr så kontakt meg. Siden har vært på forsiden fire ganger, som er ganske mye med tanke på at jeg har under 15 innlegg totalt. Unnskyld, jeg er desperat. Livet mitt er hest, og det er det jeg skal drive med og er skapt for. Så fort helsa blir bedre skal jeg starte med hest igjen. Har ikke noe valg, det er MEG. Men desverre er det slik at NAV kun gir støtte (20.000 pr mnd!!!?) til de som har menneskebarn og ikke dyre-barn. Mer om dette temaet kommer i egen post..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende